startsidenback begreper

Psykososiale torier: kort bakgrunn

Psykologien som erfaringsvitenskap daterer seg fra det 19. århundre. De første undersøkelsene var om psykofysikk, hukummelse og glemsel (jfr. G. T. Fechners "Elemente der Psychophysik", 1860).

Alfred Binet (1857-1911), som var opptatt av "la psychologie physiologique et expérimentale", utformet i 1905 den første intelligensskala og blir grunnleggeren av moderne intelligensmåling. Omtrent samtidig med Binet, utga C. R. Spearman sin 2-faktorteori om oppbyggingen av den intellektuelle begavelse. Evneforskningen fører til utvikling av statistiske metoder og skalaer (Thorndike, Thurstone og Spearman) for måling av intelligens, utvelgelse, opplæring og plassering av rett mann på rett sted. Eksperimenter i små grupper og i laboratoriesituasjoner er fremdeles blant psykologenes viktigste metoder.

Studiet av individet i det sosiale miljøet ble tatt opp i sosialpsykologien. Tilpasningen mellom individ, arbeid og miljø, fikk dermed en viktig plass. Thurstone utformet i 1927 en statistisk teori om atferdsmåling. Moreno utformet i 1934 sin "sosiometriske metode" for å studere gruppestrukturer. Opinionsforskeren Gallup analyserte i 1936 presidentvalget i USA og viste til pålitelige resultater. Stikkprøveteknikken fikk dermed aksept og spredning.

Lederatferd og ansattes reaksjoner ble studert av bl. a. Kurt Lewin og Ronald Lippitt. De eksperimenterte i 1939 med forskjellige former for lederskap for å finne nøkkelen til fremgangsrikt lederarbeid. Studier av arbeidsgrupper ved Western Electric Company i USA ga opphav til Human Relations bevegelsen i slutten av 1930-årene. Ved universitetet i Michigan startet Rensis Lickert i 1947 et stort prosjektet om lederskapets psykologi ("New Patterns on Management").

Fra og med den andre verdenskrigen ble arbeidet med plassering av rett mann på rett sted intensivert. Psykologien har siden utviklet seg med rivende fart, også p.g.a. impulser fra psykiatri, sosiologi og pedagogikk. Mange ledere er opptatt av kjennskap til ansattes interne grupperinger for å sikre seg støtte i det uformelle miljøet. På denne måten blir det også lettere å opptre i en "mentorrolle" eller balansere mellom det oppgavemessige og det psykososiale i kommunikasjon med den enkelte medarbeider. Et medarbeideransvar imøtekommes ikke lenger bare gjennom de "minstekrav" i arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og hovedavtalen. Ansvaret setter også krav til lederens psykososiale forståelse for å kunne avsløre og håndtere konflikter.

TilbakeKommentar