startsidenbackbegreperspmkommentar

Begrepet management

Begrepet management er innarbeidet i litteraturen og hører til det 19. og 20. århundre. Sentrale klassiske forfattere er Henri Fayol (1841-1925) og Frederick Taylor (1856-1915). Den siste publiserte i 1911 "The Principles of Scientific Management". Den første publiserte i 1916 "General and Industrial Management" som regnes som den første fullstendige verk i teorien om management. De grunnleggende funksjonene i denne teorien er: Koordinering, kommunikasjon, kontroll og planlegging. Men hva med begrepet "administrasjon"?

Max Webers etterlatte skrifter om byråkratiet kom ut i 1922. Howthorne-eksperimentene startet i 1924. Elton Mayos foreløpige rapport om eksperimentene kom ut i 1933 under tittelen "The Human Problems of an Industrial Civilization". Med dette kom nye tanker om forholdet mellom arbeidsmiljø, motivasjon og produktivitet.

Misnøye med "Scientific Management" har siden ført til mange ideer og konkurrerende begrepskonstruksjoner, f. eks. "administrative Management", en slags syntese som kombinerer to nærliggende begreper for å referere til det beste fra "Scientific Management" og "Human Relations".

Begrepskonstruksjonen "Administrative Management" er ikke et produkt av et bestemt teori. Begrepet "administrasjon" ble først brukt i offentlig sektor for å referere til de samme grunnleggende funksjonene i teorien om management (se ovenfor), men også for å markere at sektoren ikke er avhengig av et marked slik tilfellet er i det private.

I dag brukes lignende konstruksjoner bl. a. i fagbenevnelser: "Management & Administrative Sciences", "Administrative & Financial Management", "Administrative Management Systems" osv.

F. Taylor var en ivrig forsvarer av sin "Scientific Management". Han mente å ha oppdaget "the one best way" for å gjennomføre en arbeidsoppgave. Systematiske kartleggingsmetoder skulle fastslå hvor mye tid en person bruker på en arbeidsoppgave eller deler av den (effektivitetsmåling).

Menneske-maskin-operasjoner skal kartlegges så presist som mulig gjennom:
  • "Time-and-motion studies": tids- og metodestudier for å kvantifisere produksjonen og gjøre effektiviteten forutsigbar.
  • "Standardized tools": standardiserte verktøy og -oppgaver slik at hver arbeider får en spesifisert deloppgave
  • "Individual financial incentives": individuelle økonomiske incentiver (akkordsystem) direkte koblet til den enkeltes utførte oppgaver.
  • "Close Supervision": detaljert overvåking av hver enkelt arbeider. Individuelle resultater måles i forhold til forhåndsbestemte normer.
Fordeler med Taylors "Scientific Management":
  • Arbeidet utføres raskere og med mindre opplæringskostnader
  • Rekruttering blir billigere og lettere
  • Mindre behov for faglært arbeidskraft
  • Planlegging, styring og kontroll gjøres ut fra bestemte produksjonsnormer.


Ulemper med utstrakt taylorisme:
  • Systemet er i strid med Arbeidsmiljølovens paragraf 12
  • For detaljert styring kan føre til at produksjonen minsker og fraværet øker.
  • Kjedelig arbeid gjør at det blir vanskelig å konsentrere seg og kan forårsake ulykker
  • Det er vanskelig å respektere rigide regler for kontroll og styring.
  • Fremmedgjøring [Manglende innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon. Arbeidet oppleves som uinteressant og betydningsløs. Man føle seg isolert og mindre motivert til å engasjere seg i en arbeidsoppgave]