back
arapin

  
Stupe ut i endeløs viten.
Veve tråder av ord
til et flyvende teppe,
som vi gjerrig ruller sammen
– i en marmorkiste.

Vi glemmer at ord hater fengsel.
Husker ikke leppenes behov.
Lengselen etter frihet.
Ordene ville danse med ansiktet vårt,
men vi tvinger dem i ro.

Stillhet.






Araki, 00.00.00