back

Sola og månen

  
Sola vet noe stjernene ikke vet.
Hun tar den samme vei.
Øst mot vest, går hun til ro.
Hun sover ikke.

Månen vet at derfra stråler livet.
Når det brede smilet blir en fullmåne,
løfter han nattens mørke fra vår verden.
Når strålene trekkes tilbake, klager han:

"Jeg er skjønnheten!"
"Jeg er den utvalgte!"
"Gi meg lyset tilbake!",
befaler månen, sutrer og gråter.

"Dette er skjebnebestemt.
Vi møtes til avtalt tid –
Klager du mer, blir det formørkelse!",
bet sola tilbake.




Araki, 12.07.1984