startsidenback begreper

Tankestadiene hos Ibn Khaldun

 

Hvem er Ibn Khaldun

Samfunnsviteren Ibn Khaldun er født 1332 i Tunis og døde 1406 i Cairo. Han er et produkt av det 14. århundre med alle sine politiske, sosiale, kulturelle og økonomiske omveltninger som resulterte i Renaissansen, på den ene side, og oppløsning og fall av den arabo-islamske sivilisasjon, på den andre side.

 Ibn Khalduns utdannelse omfatter de religiøse disipliner (som f. eks. Koran, tradisjonene, dialektisk teologi, juss og mystisisme) og de filosofiske disipliner (som logikk, matematikk, fysikk, metafysikk og statsvitenskap iberegnet etikk og retorikk). Dessuten hadde han praksis fra statsadministrasjonen.

Ibn Khaldun har oppdaget en "ny vitenskap" som han kaller cilm al-cumraan, dvs. vitenskap om sivilisasjonen. Mesterverket - al-Muqaddimah - skildrer den idémessige og begrepsmessige utvikling av den nye vitenskapen som man i dag trygt kan kalle sosiologi eller mer presist "økonomisk sosiologi". Dette gjorde det mulig for ham å utvikle en generell og dynamisk samfunnsteori med vekt på sosial handling, utvikling og forandring. Sluttproduktet skulle tjene historikerne i deres metodiske bestrebelser. Ibn Khalduns lære var et brudd med de gamle metodiske tradisjoner.

 Ibn Khaldun er blitt sammenlignet med mange tenkere som f. eks. Machiavelli, Vico, Montesquieu, Adam Smith, Hegel, August Comte, Herber Spencer, Marx og andre. Uten å ta fra Ibn Khaldun noe av æren for det mesterverket han har produsert, skal vi her huske på at også han er et produkt av sin tid. Han hadde adgang til alt den arabo-islamske kultur hadde frembragt i løpet av omtrent 600 år, inkludert den såkalte Gullalderen.  Herunder omtales tankestadiene hos Ibn Khaldun.
 
liste

Tenkning

Ibn Khaldun beskriver tenkning som spesielle krefter plassert i hjernens hulrom. Evnen til å tenke er analyse og bearbeidelse av bilder som ligger utenfor erfaringsverdenen.

Vi skal se litt nærmere på Ibn Khalduns teori om tenkning. Dette gjør vi gjennom spørsmål og svar. Spørsmålene begynner her:

 Hvordan foregår tankeprosessen hos oss? Start gjerne med å tenke på noe konkret.
 
 

Tankeprosesser

Tenkning er en skapende prosess som gjør oss i stand til å "billedliggjøre" ting. Fra naturens side er vi rustet med evner til å "tegne" egne bilder eller låne andres og fargelegge dem på vår måte. Å bruke forstanden til å iaktta bilder i bestemte sammenhenger, tvinger frem kunnskaper om tingenes natur, forholdenes karakter og individenes relasjoner.

Kan vi dele hjernens funksjonelle "krefter" inn i "faser" og gi navn til hver fase? Reflekter over navnene ved hjelp av spørrepronomene "hva", "hvordan" og "hvorfor" som om disse var forskjellige stadier av tenkning og avled et navn fra hver av dem.
 

Hjernens funksjonelle "krefter"

Hjernens funksjonelle "krefter" deles i tre stadier av tenkning:
  1. differensiering
  2. eksperimentering og
  3. teoridannelse.



Hva bygger det første stadiet, dvs. det ekperimenterende intellekt, på?

 

Det differensierende ntellekt

Det første stadiet, dvs. det differensierende intellekt, består i å erkjenne tingen slik den befinner seg i det ytre miljøet i naturlig eller tenkt tilstand. Vi erkjenner tingens eksistens og leter etter likheter og forskjeller i form av tall, fakta, kjensgjerninger osv.Tingenes egenskaper definerer dem og skiller dem fra hverandre. Det er dette som kalles differensiering. Differensiering bygger på persepsjoner (sansemessige iakttakelser) og sansefornemmelser, altså det som øyet ser, nesen lukter osv.Det andre stadiet kalles det ekperimenterende intellekt. Hva kan det bygge på, i motsetning til det første? 
 
liste

Det eksperimenterende intellekt

Det eksperimenterende intellekt, det andre stadiet, er et resultat av kunnskaper og erfaringer som vi høster gjennom samkvem og samarbeid med andre. Det manifesterer seg i atferd og meningsutveksling. Dette stadiet bygger på erfaringsmessige bekreftelser eller appersepsjoner, i motsetning til persepsjoner i det første stadiet. Det tillater oss å gjenkjenne (mis-)forhold, risiko og faremomenter. Slik blir vi i stand til å bearbeide følelser og fokusere på muligheter før vi handler. Vi gjør dette ut fra gitte erfaringer, men vi kan også eksperimentere for å tilegne oss nye erfaringer.



Alle vesener kan differensiere og eksperimentere. Du har sikkert opplevd dyr differensierer og eksperimenterer. Ta deg en hvil, og forestill deg et eller flere tilfeller.
 

Differensiering og eksperimentering 

Alle vesener kan differensiere og eksperimentere. Både hos mennesker og dyr er tankevirksomhet for det meste sammensatt av persepsjoner og appersepsjoner. De dannes med utgangspunkt i iakttakelser og opplevelser, og deres sannhet eller usannhet er basert på erfaring. De krever derfor ikke dypere argumentering. Vi er helt fra fødselen av utstyrt med det som er nødvendig for å differensiere og eksperimentere.

 Det tredje stadium er det teoretiske intellekt. Det teoretiske intellekt derimot er et høyere stadium av tenkning enn de to foregående. Dette intellektet tilbyr oss kunnskaper, reelle eller hypotetiske, om noe utenfor sansefornemmelsenes og erfaringenes sfære. Vi kan i tillegg til å skille mellom ting og erfare eller eksperimentere med dem, også lage våre teorier om ting. Gjennom å kombinere kunnskaper fra disse tre stadier av tenkning frembringes atter ny kunnskap. Vi erfarer det usynlige på samme måte som det synlige.

 Kan vi bruke tankestadiene "differensiering", "eksperimentering" og "teoidannelse" enkeltvis til noe annet enn tenkning, f. eks. som metodiske verktøy? Reflekter litt over dette.
 

Tankestadier enkeltvis og samlet

Brukt enkeltvis vil differensiering, eksperimentering og teoridannelse fremstå som adskilte og ikke gjensidig støttende tankeeksperimenter. Men innsikt og klokskap er avhengig av at vi utnytter alle tre stadiene samlet. Flere kodingsformer må operere parallelt for den samme informasjonen.

Vi må bygge vår erkjennelse ikke gjennom kvantum kunnskap, men bearbeidelse av kunnskap, både teoretisk og praktisk. Bearbeiding er anstrengende.
Du har kanskje allerede illustrert tankestadiene "differensiering", "eksperimentering" og/eller "teoridannelse" med et konkret eksempel. Hvis ikke, forsøk her og nå.
 

Tankestadier: en Illustrasjon

La oss illustrere tankestadiene med et eksempel. Når vi, ut fra form og farge, sier at en ting er en sitron og en annen er et eple, er det fordi vi "vet" og kan differensiere mellom gjenstandene. Her trer det differensierende intellekt i kraft. Biter et menneske i en sitron vil vedkommendes ansiktstrekk fortelle oss at sitronen smaker surt, selv om vi ikke får smaken i munnen. Her trer vårt eksperimenterende intellekt i aksjon. Har vi mye kunnskap om krysning av planter vil vi kanskje ved granskning av en "sitron" konkludere med at frukten ikke er en sitron, men en hybrid i sitronfamilien. Vi overskrider det vanlige, sansemessige og automatiserte, dvs. det perseptuelle. Her trer det teoretiske intellekt i kraft med muligheter for deduksjoner og induksjoner.

Hva gjør vi når vi deduserer eller avleder noe fra noe annet?
 
liste

Deduksjon og induksjon

Når vi deduserer ordner vi både persepsjoner (fra det første stadiet) og appersepsjoner (fra det andre stadiet) etter visse logiske regler. Vi trekker slutninger, får ytterligere erkjennelser og blir kanskje en smule klokere enn før. Den motsatte prosessen kan ende i teoretiske oppdagelser og erkjennelser, igjen enten som persepsjon eller appersepsjon, men koordinert på et h¿yere nivå. Slik starter induksjon, dvs. det å bygge teorier. Uttrykket "Bruk hodet ditt nå!" er en klar oppfordring til å konsentrere oppmerksomheten og tenke for å kunne overskride det vanlige, sansemessige og automatiserte.Tankebilde:Forestill deg ungdomsskolen du gikk på, bygningene, klasserommene, lærerne og kameratene, og gå ut av skoleporten og hjem slik du pleide å gjøre. Tenk deg i dag den samme skolen og/eller omgivelsene rundt den. Hvilke endringer, likheter og forskjeller ser du mellom disse to forestillingene? Hvilke erfaringer knytter du til skoletiden, hvilke teorier fra den tid husker du som ikke lenger brukes, og hvilke har du i dag for å forklare de erfaringene som den gang var nyttige?
 

Tenkning og bearbeiding

Tenkning er en kontinuerlig bearbeiding. De fleste tanker ligger i dvale inntil de assosieres med noe. Når man så i en viss kontekst blir minnet på en tanke gjennom form og farge, begrep, uttrykk eller tonefall osv, kobles hjernen inn på nytt for å fortsette bearbeidelsen gjennom en serie bilder og forestillinger. Den lynraske opplevelsen skjer der og da og kobler ut persepsjonen (gjør oss fraværende et øyeblikk), mens hjernen fordyper seg i tidligere tanker, opplevelser og minner. En tanke er derfor sjelden helt ferdig. Slik utvikler tenkning og innsikt seg i en kontinuerlig vekselvirkning. En tanke bearbeides ofte gjennom en startfase, en mellomliggende fase og en sluttfase. Tese, antitese og syntese er erkjennelsesformer som omgir oss i våre daglige tankebestrebelser. Syntese er forening av et mangfold eller en motsetning til en enhet. Finn fram til et eksempel som illustrerer dette.

Reflekter over hva utsagnet "dette er teori" innebærer.
 

Teoridannelse og grad av bevissthet

Teoridannelsen er en høyere form for erkjennelse som oppnås gjennom en videre bearbeidelse av persepsjoner og appersepsjoner i tid og rom, dvs. også når vi ikke kan observere eller mangler erfaringer. Den favner selvsagt over vår vilje, innsikt og grad av bevissthet. Derfor varierer også våre meninger og vurderinger.

Graden av forståelse måles ut ifra menneskets evne til å forstå en regelmessig serie årsaker og konsekvenser. Det er som i sjakkspillet: Noen er i stand til på forhånd å regne ut tre til fem trekk og mottrekk. Andre er ikke i stand til det. Noen kan forstå en kausalforbindelse i to eller tre ledd og ikke lenger. Andre kan nå fem eller seks. Men ønsket om å nå frem til en erkjennelse av eksistensen som sådan, med alle dens varianter er felles hos oss alle. Dette er selve kjernen i det å være menneske.


En teori bør beskrive, forklare, gi innsikt og helst forutsi en hendelse eller et fenomen. Når ingen av delene oppnås, sier vi "dette er teoretisk" eller "dette er filosofisk".
 

Mellom tenkning og verdikonservatisme

Tenkning påvirkes av oppvekst, bakgrunn og situasjon. Tankestadiene differensiering, eksperimentering, teoridannelse og innsikt utgjør etterhvert en hele slik som i det kinesiske symbolparet Yin og Yang (Tai Qi fra 1600-tallet).

 Gjennom sansningsmessige iakttagelser (differensiering) og erfaringsmessige bekreftelser (eksperimentering), akkummulerer vi persepsjoner og appersepsjoner fra barndommen av. I møtet med virkeligheten er det lett å bli forvirret og/eller overstyrt av andre. Vi har alle vært i situasjoner hvor vi "glemte" å tenke. I voksenalder risikerer vi å bli verdikonservative og bakstreberske dersom vi ikke tyr til det teoretiske intellektet for bevisst å reflektere over årsaker bak hendelser og fenomener vi ikke forstår. (jfr. også Araki, 1983, 1987).